Forvirrende og stressende tid i møte
Det er en stund siden forrige blogg nå.
Mye har skjedd den siste tida og vet egenlig ikke hvor jeg skal begynne. De siste månedene har vært lange og slitsomme med skole og alt som følger med der og med masse jobbing. Og bedre blir det nok ikke med det første heller.
Begynner å bli lei igjen jeg visst. Lurer på om jeg kanskje egentlig innerst inne, uten å vite det selv, er redd for å slå meg til ro på en plass. Jeg har bare lyst til å reise vekk igjen. Til en helt ny plass med helt nye mennesker, eller bare oppover til Trøndelag igjen.
Savner å være der oppe.
Savner folka.
Savner sammenkomstene med fest og morsomheter.
Savner turene med maiken.
Savner å drikke te med godt selskap, med noen jeg er glad i.
Men uansett hvor jeg skulle dratt, vet jeg at jeg aldri ville fullført skolen. Den må jeg nok ta her nede. Her kan mor dra meg i øret og få meg opp om morgenen. Noe jeg virkelig trenger noen ganger. Hehe...
I morgen er det matte- tentamen. Matte..... igjen... uff, jeg kommer meg aldri helskinna ut av den prøva der. Men, sånn er det jo bare noen ganger. Ikke alt kan gå like lett alltid.
Men nå syns jeg jeg kan høre senga rope på meg. Tida er inne for enda en natts søvn og det skal virkelig bli deilig......
Mye har skjedd den siste tida og vet egenlig ikke hvor jeg skal begynne. De siste månedene har vært lange og slitsomme med skole og alt som følger med der og med masse jobbing. Og bedre blir det nok ikke med det første heller.
Begynner å bli lei igjen jeg visst. Lurer på om jeg kanskje egentlig innerst inne, uten å vite det selv, er redd for å slå meg til ro på en plass. Jeg har bare lyst til å reise vekk igjen. Til en helt ny plass med helt nye mennesker, eller bare oppover til Trøndelag igjen.
Savner å være der oppe.
Savner folka.
Savner sammenkomstene med fest og morsomheter.
Savner turene med maiken.
Savner å drikke te med godt selskap, med noen jeg er glad i.
Men uansett hvor jeg skulle dratt, vet jeg at jeg aldri ville fullført skolen. Den må jeg nok ta her nede. Her kan mor dra meg i øret og få meg opp om morgenen. Noe jeg virkelig trenger noen ganger. Hehe...
I morgen er det matte- tentamen. Matte..... igjen... uff, jeg kommer meg aldri helskinna ut av den prøva der. Men, sånn er det jo bare noen ganger. Ikke alt kan gå like lett alltid.
Men nå syns jeg jeg kan høre senga rope på meg. Tida er inne for enda en natts søvn og det skal virkelig bli deilig......


0 Comments:
Post a Comment
<< Home