Forvirrende og stressende tid i møte

Det er en stund siden forrige blogg nå.
Mye har skjedd den siste tida og vet egenlig ikke hvor jeg skal begynne. De siste månedene har vært lange og slitsomme med skole og alt som følger med der og med masse jobbing. Og bedre blir det nok ikke med det første heller.
Begynner å bli lei igjen jeg visst. Lurer på om jeg kanskje egentlig innerst inne, uten å vite det selv, er redd for å slå meg til ro på en plass. Jeg har bare lyst til å reise vekk igjen. Til en helt ny plass med helt nye mennesker, eller bare oppover til Trøndelag igjen.
Savner å være der oppe.
Savner folka.
Savner sammenkomstene med fest og morsomheter.
Savner turene med maiken.
Savner å drikke te med godt selskap, med noen jeg er glad i.
Men uansett hvor jeg skulle dratt, vet jeg at jeg aldri ville fullført skolen. Den må jeg nok ta her nede. Her kan mor dra meg i øret og få meg opp om morgenen. Noe jeg virkelig trenger noen ganger. Hehe...
I morgen er det matte- tentamen. Matte..... igjen... uff, jeg kommer meg aldri helskinna ut av den prøva der. Men, sånn er det jo bare noen ganger. Ikke alt kan gå like lett alltid.
Men nå syns jeg jeg kan høre senga rope på meg. Tida er inne for enda en natts søvn og det skal virkelig bli deilig......

Uff, som tida går fort fremover nå! Skulle ønske det gikk litt saktere for øyeblikket så jeg hadde hatt mulighet til å rette opp i alle feila jeg har greid å gjøre i løpet av dene terminen. Men,men... Samtidig er det også ganske bra, for jeg gleder meg villt til å komme sørover igjen nå. Det skal bli deilig.

Den siste tida har vært kjempe bra her oppe, men frykt ikke (kan jeg si til meg selv), jeg får med meg noe av det ned.. hehe.. Martin blir jo med meg og han er jo en av dem som har gjort så jeg har det fin fint her for tida.
Ikke bare det, men jeg har endelig fått slått strek over ting som har vært med andre her oppe også.
Men, så er det jo skolen da... Det er alltid noe med meg og skolen. :P Det er der ting skulle vært retta opp. Men den motivasjonen, den motivasjonen. Hadde jeg bare hatt den på plass og hadde jeg bare fått satt meg i det kreative hjørnet igjen hadde det vel vært gjort på null komma niks. Men, men.. Det er jo ikke hver gang man risikerer å få Ikke Vurdert i 5 fag, er det vel? Uansett skal jeg gjøre mitt beste i studiretningsfaga og for øyeblikket holder jeg på å lage en liten animasjonsfilm i Flash MX, noe bare jeg gjør for å prøve å gi dem et litt mer positivt inntrykk av meg før jeg drar. Tror faktisk det funker også. Hehe...

Ja, så da har det kommet et par linjer fra moi igjen. Så ser dere litt hvordan det ligger an.

Nå kan man trygt si det er en stund siden det har blitt blogget noe på denne siden. Jeg skal ikke si at det er på grunn av at jeg ikke har hatt tid heller, for er det noe jeg har hatt siden januar så er det vel tid.

De 2 siste ukene har jeg vært sammen med Martin, og akkurat nå sitter jeg i stua hans med katta på fanget og pc'n på knærne. Det kjennes ut som hodet mitt vært øyeblikk skal eksplodere og at halsen snart revner, men jeg skal klare meg. :P
Skolen er snart ferdig og jeg drar snart tilbake til Larvik igjen. Fortsatt er jeg usikker på om det er det jeg vil, men har ikke noe valg nå ettersom jeg kun har søkt skole der nede. Jeg tror jeg er litt rotete når det kommer til å finne ut av sånne ting, men håper dere overlever surret mitt. Hehe...
Savner søringane mine masse nå. Skal bli godt å plage dere igjen.

Kos dokk

Bra, bedre, best kanskje til og med?

Helga hittil har vært strålende. Jeg kan ikke beskrive hvor fint jeg faktisk har hatt det. Og ja, dette er en stort kontrast til forrige blogg. Men,men...
Fredag var det skole som vanlig og denne dagen gikk strålende. Jeg dro rett hjem til en forandring og startet med rydding og det hele. Mamma og pappa kom nemlig på trønderbesøk. Hehe... Da jeg var ferdig å rydde bort alt det fæle rotet på rommet mitt blei jeg sittende og prate med den "nye naboen" over gangen, Christer heter han. Han er en utrolig hyggelig fyr og snakker faktisk litt tilbake i motsetning til han andre. Vi satt faktisk så lenge at jeg måtte nødt til å ta taxi til Værnes for at mamma og pappa ikke måtte vente på meg.
Vi dro da tilbake på hybelen min, for de måtte jo se hvordan jeg hadde det før vi sammen dro videre inn til Trondheim for å sove på hotell. Radisson sas faktisk. :P

I dag sto vi opp tidlig og dro på Ikea, og jeg må si det var litt av en handletur. Jeg tror faktisk jeg aldri noen gang har hverken kjøpt eller fått så mye på en gang som det jeg gjorde i dag. Det var helt sinnsykt. Deilig var det, for nå visste jeg at hybelen min endelig skulle bli mye er hjemmekoselig!
Så var det jo rett hjem å montere dette da (pappa sto selvfølgelig for det) og vi måtte jo vaske mens vi først var i gang mente mamma. Så da gjorde de det de. Ja, DE gjorde det, mens jeg bare fikk beskjed om å flytt meg hele tida. Hehe.. Men det var egentlig bare deilig. Endelig slippe å gjøre noe selv for en gangs skyld. Så det lille anke gjorde det var og sitte å prate med Christer og vi to fikk i oppgave av mamma og gå ut med søppel i bytte med at hn vaska gangen også. Hvorfor ikke? Hehe...

Etter at mamma og dem dro satt meg, Christer og Ida (fra parallellklassen min) og spist pizza og etterpå koste oss med vin i det nyinnreda rommet mitt. Det var utrolig koselig. Men i ettertid tenker jeg at det kanskje er litt rart at to 17år gamle jenter sitter og prater med en, ikke gutt, men mann på 30. Men, han ser nå ut som han er mellom 22 og 24 en plass da. For å si det sånn så nekta jeg å tro han var så gammel i begynnelsen. Så sånn er nå det.
Ida dro hjem i halv to tida og Christer gikk over i hiet sitt litt over tre. Og nå sitter jeg har da, og nyter "utsikten" av mitt "nye" rom halv fire på natte. Deilig er det. Jeg sier bare, den som kommer på besøk får se!

Håper moregendagen (søndag) blir like bra. Har null planer som vanlig, men det går seg som regel til.
Håper dere har det fint der i sør. Savne dere!

Frustrert?

Klokken er rundt halv elleve og jeg begynner egentlig å bli ganske trøtt. I morgen er det fredag (dvs. i dag) og jeg fikk vite tidligere i dag at jeg får besøk av mamma og pappa. Det kan bli spennende. Jeg har så mye jeg skulle gjordt før de kommer, men orker ikke løfte en finger. Ting er ikke som det var lenger og jeg vet ikke helt hva som er problemet. Jeg føler at alt spriker for tida og at alt rett og slett går til helvete. Skolen går det ikke særlig bra med og om jeg får gode karakterer betyr det ingenting for meg. Jeg syns det går dårlig uansett. Samtidig tenker jeg masse på vennene mine nede i sør. Det hadde vært godt og ha dem her. Savner dere masse! Men samtidig føler jeg at vi har sklidd fra hverandre så mye at det hadde kanskje ikke vært så bra allikevel. Jeg mener, da jeg var hjemme i jula var dere liksom ikke der. Sant jeg kunne ringt mer, men hvorfor i helvete skal jeg ringe dere alltid og dere aldri ringe meg? That's a good question! Alle sammen visste at jeg var hjemme, men det virket ikke sånn. Rart det der, hvor fort ting går. Jeg har bodd vekk fra Larvik i litt over 3 måneder bare og det føles nesten ut som om jeg ikke har noen igjen der nede. Eller, jeg føler det slik at de jeg hadde nærmest den siste tida er de som er lengst vekk nå og at de jeg egentlig ikke snakket med så mye er de som faktisk er der. Jeg mener ikke noe vondt med det, men det er faktisk slik jeg følte det i jula. Og kanskje slik jeg føler det enda. Og det er ingen god følelse.
Jeg vet ikke helt om trødelag er plassen for meg heller. Kanskje jeg kommer tilbake, kanskje ikke. Men nå er jeg trøtt og lei av å tenke, men jeg måtte bare få noe ned en plass!

Take care!

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte denne gang, det er som dere ser en stund siden sist jeg skrev og det har vel skjedd mye, men samtidig ting som egentlig ikke er noe vits å skrive ned. Jeg tenker veldig mye for tida. Vet ikke helt hvorfor, men det er nå bare sånn. Det kan da ha noe med å gjøre at jeg traff en herlig gutt i Larvik den helga jeg var hjemme. Dere tenker sikker: HÆÆ!! I LARVIK!? Men ja.. Jeg traff en gutt eller for å si det riktig, en mann i Larvik (25 år). Han var herlig. Han hadde det perfekte smilet, de peneste, smilende øyne og utrolig deilige lepper. Har fortsatt ikke kommet over at han i det hele tatt spurte meg om nummeret mitt og om vi kunne møtes når jeg kom jeg til jul. Jeg trodde egentlig det hele bare var tull, men jeg har hatt kontakt med han etterpå, og vi skal fortsatt møtes. Gleder meg som et barn på julaften.

Når vi snakker om julaften, så er det da ikke så altfor lenge igjen til 24. des. Kjedelig at det ikke har kommet snø enda. Ikke det at jeg er så veldig glad i den, men den må samtidig være der for at den rette julestemninga skal komme. Det blir liksom ikke det samme uten. Du trasker i byen og de fine julelysa har kommet opp og DET REGNER! Hva er det!? I det minste håper jeg det er snø på julaften! Hvis ikke blir jeg lei meg! Hvis ikke får vi ta i bruk Rema 1000s slagord: "Det enkle er ofte det beste", og fylle en bøtte med salo og litt vann, og røre rundt så det skummer masse og i det minste kaste litt utafor vinduet. (Det er iallfall enklere enn å lage snø da). Hehehe...

Savner faktisk Larvik litt nå. Det blir utrolig deilig og komme hjem igjen til alle venner og bekjente, og ikke minst familien. I dag er det akkurat en uke til jeg setter meg på flyet og drar hjem til gamle trakter i sør. =)

Men nå har Anke andre viktige ting og foreta seg. Hun har nemlig gymprøve i morgen, så hun må øve.

Skumklem til alle sammen!!! =)

Et par ord fra trøndelag

Jaja.. Da satt jeg her igjen da. Og det begynner å bli en god stund siden sist. Mye har skjedd og det er nesten umulig og starte noen sted. Bra har jeg det da. Men ja, det har vært litt komplikasjoner her og der, men sånn er det vel over alt.

Festehelger har det vært mange av i det siste og de har vært både lange og korte, alt etter som.. Fint har jeg virkelig hatt det den siste tida! Navn som er verdt å nevnes er: Maiken, Sebastian, Tom Inge, Rolf, Hege, Steffen, Daniel, Ida, Runar og Beate. <-- kule folk det der! Digger dere. (Skulle nok ha nevnt mange fler, men har dårlig tid jeg nå)

Har nå bodd her i snart 2 måneder. Faktisk så har jeg bodd her i 2 måneder til fredag (1.des) den dagen jeg drar hjem på besøk til dere! Gleder meg som et lite barn på julaften. =) Blir nesten rart å høre folk snakke bokmål igjen vil jeg tro. hehe.. Men tåle da herre æ!! hehe..

Men da var det på tida for Anke å lette på ræva igjen. Så jeg får nok ta mer skriving en annen dag...